Slik får palestinske barn hjelp med traumer
Totalt ble 29.000 skolebarn rammet av handlinger som bryter med deres rett til utdanning. I enkelte angrep brukte israelske soldater tåregass og sjokkgranater.
Flyktninghjelpen jobber nå med å beskytte barna på 55 skoler som står i fare for å bli revet av israelske soldater.
Traumatiserte elever
- Mange av barna her er traumatisert, og foreldrene lever i konstant frykt for at barna skal bli arrestert, skutt eller skadet, sier Flyktninghjelpens utdanningsrådgiver Nazih Moughrabi (50).
Han er spesialpedagog med tilleggsutdanning innen musikk og kunst.
- Da vi kom til skolen i Jubbet Al Dhib, som ble angrepet dagen før skolestart, lå fremdeles gummikulene og tomhylsene etter granatene spredt ut over skolegården, og elever, lærere og foreldre var fortsatt i sjokk. Vi satte derfor raskt i gang med psykososial førstehjelp som vi kaller det, og som består av blant annet pusteøvelser, sang, dans, tegning og skuespill.
Les mer om angrep på skoler her.
Langsiktig hjelp
Flyktninghjelpen har utviklet en egen psykososial førstehjelpspakke (en stor ryggsekk) for lærere og elever på skoler som opplever angrep fra eller blir rasert av israelske soldater. Den inneholder blant annet fargestifter, tegnepapir, fotball, ballonger, formingsleire og annet utstyr.
- Jeg er redd for at soldatene skal komme tilbake, sier Ibtisam Sami (7).
Hun og de 63 andre palestinske elevene på grunnskolen i Jubbet Al Dhib, øst for Betlehem, er fortsatt sterkt preget av det som skjedde i slutten av august, på årets første skoledag.
Siden 2014 har Flyktninghjelpen støttet mer enn 100.000 barn i Gaza og Vestbredden gjennom Flyktninghjelpens mer langsiktige program Bedre læring. Programmet kombinerer psykososiale og pedagogiske metoder. Målet er å gjøre lærere og spesialpedagoger i stand til å undervise og støtte barn som har opplevd traumer samtidig som de lærer elevene å ta i bruk ulike mestringsstrategier. Nå er Ibtisam sin skole innlemmet i programmet.
Nekter bygging av skoler
Israelske myndigheter avviser de fleste palestinske «byggesøknader» i de okkuperte områdene på Vestbredden. Dermed forhindres palestinerne fra å bygge skoler og annen infrastruktur. Samtidig fortsetter israelske bosettinger, som er i strid med folkeretten, å ekspandere.
Ifølge FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA) mangler mer enn en tredjedel av palestinske grunnskolebarn i område C skoler, som følge av israelsk politikk, og tvinger dermed barn til å reise lange avstander for å få utdanning.
Som okkupasjonsmakt har Israel, i følge folkeretten, en forpliktelse til å sørge for at den palestinske befolkningen får dekket sine grunnleggende behov, inkludert barns rett til utdanning.
